The Wolfpack

"Åja?
Jo mere tid vi bruker, desto fortere kan hun dø for svarte!"

"Ikke altid, noen gangen klarer et sterkt hode vinne.
men da må man ha en utrolig kroppsbeherskerlse.
jeg har sett denne typen gift för."

"Så hjelp meg da!"

"Jeg pröver å huske ingridiensene.. " sa han og tenkte.

Viktor knurret.
"Tenk fortere!"

"okei, det var..
saltvann, solbär, brennhersler, fenikell og melk.." sa han menst han hadde öynene igjen med et tenkefjes.
han åpnet dem.
"Det skulle väre alt.."

"Og hvor forventet du vi skulle hente melk fra?"

"Det er ikke jeg som har funnet opp om jeg trenger melk eller ikke, uansett det er en bondegår ikke så langt herifra.

"Enten så vil en av oss bli drept, eller så må vi bruke hode til vi sprekker ..
Vi han i labber til å kunne få ut melk ..."

"vi tar ikke melk fra kua selv, vi tar et melkespann.."

"Derfor risikerer vi livet vårt!
Menneskene lar ikke melken være der alene.
Men det er verdt det."

"Hmm..." sa han.
"Fenikkelen er nåk töffest å få tak i.. med tanken på årstiden og maksimumstiden.."

"Åh?"

" det finnes ikke i skogen..
De vokser i sör..
Langt mot sör, og jeg er ikke sikker på om du finner det i butikken."

Viktor sukket og så på Silwer.

"Tidspresset er utrolig.. mumlet han.

Viktor knurret.
"Da får vi bare sette i gang å hente tingene da .."

"Jaha, men vi kan da ikke bare la henne ligge her menst vi er borte."

"Da får vi noen til å passe på henne."

"Jeg vet om en som har fulgt et øye med oss.." sa han og snudde seg mot et tre.

"Hvem da?" Viktor snudde seg.

Han så på Viktor.
"Bare gå å se, hun har fulgt med deg ganske lenge nå"

Viktor gikk.
"Hallo?"

Det var Yumi.
Hun skvatt når hun så at de hadde lakt merke til henne.
Hun så på ham vettskremt

"Ymui, jeg trenger virkelig din hjelp!
Kan du passe på Silwer i en stund mens vi er borte?"