The Wolfpack

Hun tenkte.
"Kanskje jeg ikke skulle ha sakt at jeg ville sove alene.."

Viktor reiste seg opp og lengtet etter pust.

Hun tenkte over saken, og bestemte seg for å gå.
Hun reiste seg.

Viktor fikk panikk.
Han besvimte og falt ned på bakken.

Hun gikk rolig bort til ham med sverdet på slep.
Hun så på han. "** Sover han?**"
Hun snuste litt på annsiktet.

Så vidt kom det pust ut av munnen på han.
Han var bare kald.

Hun la merke til det.
"... Viktor?" sa hun og ristet i han

Viktor hostet som om han var nær døden.
Han hostet, hostet og hostet.

Hun gikk litt bakover, tok et typt drag av luft og blåste det i lungene hans.

Det ble mindre hosting og Viktor lengte etter luft.
Han reiste seg opp og pustet dypt.

Hun så på ham

Viktor så på bakken.
"Takk for at du hjalp meg."

Vinden blåste og det var stille.

Viktor gikk under et stort tre og håpet på at det var godt med ly der.

Silwer ble rød og snudde seg vekk fra han.

Viktor la seg ned med lukkende øyne.
"Skal du bare stå der i vinden å fryse?"

Hun kjente at hun ble enda rødere.
Hun nikket..

"Hvorfor det, det er jo ikke bra, du kan bli syk."

Hun gikk bort til treet.

Viktor så på henne.
"Så du ombestemte deg?"

Hun svarte ikke.
Det dryppet litt av såret, når det traff bakken kom det en Tssss.. lyd.

Viktor så på bakken.
"Og nå skal du slutte å snakke med meg?"

Hun rødmet enda mer.
Hun så på han.
"NeI?"
Drypp... Tsss..

"Du blir rød?"
Viktor så på såret.
"Hva er det som skjer med blodet når det treffer bakken?"

Hun ble enda rødere når han nevnte det.
"Det er gift" sa hun menst hun gjømte annsiktet.
*Drypp. frees*