The Wolfpack

Raven stirret bare på treet og gikk videre.

I en tredelt sekund ble treet skrelt som en banan, og stokkene falt til side.
En rett froran Raven.

Raven ble skremt og så seg forskrettet rundt.

En sort og oransj hund landet med et brak på bakken.

Raven så på han men hun var fortsatt veldig redd.
Hun klarte ikke gjøre noe annet enn å se på han.

Han snudde seg mot henne.
Han begynte å strekke seg, det knakket i hverteneste bein.
"Oh.." stønnet han og gjespet.

Raven la seg forsiktit ned meg hodet klemt ned i bakken.
Hun skalv.

Han strakk ut vingene og så på henne.
"Hvem er du?" sa han og la vingene tilbake på ryggen hans.

Raven svarte ikke, hun lå der helt stille helt til hun beveget hodet sitt oppover mot han.

Han så på henne.
Og hevet det ene øyebrynet.

Raven svarte ikke.
Hun følte seg liten der hun lå.

Han gikk til henne.
"Hallooo? Jeg stilte deg et spm!"

Raven reiste seg forsiktig og så ned i bakken.
"Jeg er Raven." Sa hun med en svak stemme.

"Aha." sa han og stirret på på henne med de blå øynene.

Hun satte seg ned meg hode bøyd ned.
Hun klarte ikke se opp.

Han ble irritert.
Han satte seg ned og tok poten hans under haken hennes og dyttet annsiktet hennes opp.
"Se på folk når du snakker."

Raven fikk et lite furte ansikt.
"Du er ukjent, hvordan vet jeg om du skal skade meg eller ikke?"

"Det gjör du ikke" sa han og satte poten ned

Raven så på han og lot det sure ansikte draa bort.

Han sukket.
"Du vekte meg.. Var det noe du ville?"

"Jeg gikk meg bare rundt."

"og hvor er vingene dine?"

"Jeg har ikke vinger?"

"Hva?" sa han og så forskrekket på henne.

"Nei.
Jeg er ikke født meg vinger.
Er det en dårlig ting?"