The Wolfpack

Hun så på ham.

"Vær så snill, jeg setter stor pris på det."

Hun svelget, og nikket.
hun var redd, redd for hva som kom til å skje.

Viktor smilte.
"Tusen takk!"

hun gikk bort til silwer og satte seg ned.
"jaha, hvordan skal vi dele oppgavene, skal vi gå sammen eller hver for seg.

"Vi går sammen.
Det kan være hindringer som trenger 2 stykker."

"greit, skal vi skaffe det letteste först?"

"Mm"

"greit, men det kan vi da gjöre alene, saltvann og brennhersler."

"Jeg henter brennesler."

han nikket og forsvant med vinden.

Viktor gikk et lite stykke unna og kom til enden av skogen.

Han löp bort til fjära, han fant en gammel cola flaske og fylte den med vann og dro tilbake.

Viktor så noen brennesler og fant noe for å beskytte munnen sin og tok dem.
Han gikk tilbake.

"ok nå er det bare solbär, vi kan- finne det på hytta til en i närheten." sa ha og viste veien.

"Greit."
Viktor fulgte etter.

han gikk bort til hytta og kröp under gjeret.
så knakk han en gren av og gikk tilbake.
"sånn.."

"Hva nå?"

"nå er det fennikel." sa han og så intenst på ham.

"Hvor vil vi finne den?"

"Det er en minimums sjanse for at vi finner det på det offentlige supemarkedet"

"Da drar vi den plassen vi tror vi kan finne det da."

han nikket og begynte å gå mot byen.

Viktor fulgte etter.

Han tok til høyre ved supermarkede og gikk inn en trang gate.