The Wolfpack

Watari fulgte med han.
-----
silwer hadde falt i sövn igjen.

"Hva er det du vil med meg?"

"Ingenting, enda"

Viktor så bare på han.
"Greit."

Silwer våknet en kort stund etterpå.
og prövde å reise seg.

Viktor gikk sin vei.

Hun så på Watari som kom gående.

Viktor la seg ved et bøyd tre.

han så på henne.
Hun knurret.

Viktor sukket og lekte med en sten.

Hun klarte å reise seg.
Og knurret.
Han gjorde ikke annet en å studere henne.

Viktor kastet stenen bort.
"Bla bla bla ..." Han etterliknet Watari.

Han rynket på nesen og gikk.
----
Hun pustet lettet ut.

Viktor lo for selv ved tanken av Watari.

Silwer falt hun hadde nesten ikke krefter til å hold systemet i gang.

Viktor la seeg på rygg og så opp på himmelen.

Watari dukket opp foran Viktor.
" Du er klar over at menst du ler av logikken min holder vennen din på å dö?"

Viktor så på han.
"HVA?!" Han løp det forteste han kunne for å dra til henne.
"Silwer?!
Hva skjer?!"

Hun lå på siden.

Viktor så på henne.
Han prøvde allt for å kunne få henne til å våkne.

Watari kom gående mot dem.

"Hey, Silwer?
Våkne!"

"Det er en del av giften" sa han og stilte seg atmed ham.

"Velkommen etter!"
Viktor fikk panikk og måtte finne noe å hjelpe henne med.

"Å få panikk hjelper heller ikke, vist du virkelig vil hjelpe henne må du holde deg rolig.
Ingenting enn motgift og tid kan hjelpe henne" sa han rolig