The Wolfpack

Hun så på ham,
Og reiste seg.
"Vist de kommer hit for å ta deg skal jeg gi dem så mye bank, at de.."
Watari stirret stygt på henne.
Hun satte seg ned og sukket.

"Jeg vil ikke at dere skal komme inn i trøbbel .."
Han så trist på Watari.

Watari så på ham.
"Det fantastiske med problemer er å løse dem."

"Men hvordan?"

"Først må vi få fjernet Microshippen." sa han menst han lukket øynene.

Han fikk sjokk øyne.
"Hå,ja, hvordan skal vi liksom klare det?"

Watari smilte menst han lente seg mot et tre.
"Det skal ikke være så vanskelig"

Han reiste seg.
"Så si hvordan da!"

"Men det er nok ikke det tryggeste.."

"Akkuratt ja ..!"

"Tar du sjansen?" sa han og åpnet øynene og så på ham.

"Spørs hvordan du skal gjøre det."

"Du kommer ikke til å føle noe.
Men jeg må ha et bål, og en tynn jernstang, med det skal jeg føre den inn der microshippen er.
Pågrunn av magneten i shippen som blir brukt til å bli sporet opp setter den seg fast i stangen.
Og da kan jeg dra den opp." han lukket øynenene igjen.
"Men i din tilstand blir risikoen dobbel så mye."

Han knurret.
"Jeg gjør det."

"Key, jeg trenger en jernstang på minst 10 klo(cm)"

"Jeg aner ikke hvor man skal finne en sånn."

Viktor slengte en jernstang foran Watari.
"Så slipper vi sløse bort tiden.."

Han fant frem litt tørt gress og noen grener.

Han la seg ned og så på Watari.

Han tok pinnen og strøk det kjapt over den andre.
Det sa SPFT.
og tok fyr.

Han reiste seg og gikk mot Watari.

Han satte jernstanga i flammene.
"Okei, legg deg ned"

Han la seg og så rett frem.

Han tok tak i stanga og holdte den over nakken

Det rikket i kroppen hans, men han visste ingen smerte.

Han så med en gang hvor shippen var.
Så han stakk stanga fort i nakkeskinnet.