The Wolfpack

Han felte en tåre og så på Silwer.
"Vil du virkelig det?" 'snufs'

"Ja," sa hun og prövde å hjelpe ham opp.
Men Watari stoppet henne.
"Du må ikke annstrenge deg, ellers kan giften spre seg fortere og videre" sa han og så på Viktor strengt.
Han tok over for Silwer og löftet hunden opp

Hunden så redd på Wataro og la ørene bak.

Han så på hunden.
"Jeg önsker ikke å skade deg" sa han beroligende.

Hunden gikk veldeig sakte men la seg ned strengt.

Silwer gikk bort til hunden.
"hva har skjedd? du ser forferdelig ut!"

Han lukket øynene.
"Menneskene nektet meg å dra ..!"

"Menneskene?" sa hun overasket.

"Ja, jeg er en kamp hund de tjener penger på ..
De holder meg som en slave!"

silwer så på ham "det er jo grusomt!"
Watari lyttet stille.

Han ble stille.
"... de drepte familien min! Alle sammen! Rett foran øynene mine!" Gråt han.

Hun så på ham stille.
"Vi må få gjort noe med sårene dine!"

Han reiste seg fort.
"Nei! Ikke gjør de, de vil lagge helt nye på meg!"

"Det kommer de ikke! for du skal ikke tilbake dit!"

"De vil finne meg!"

Watari så på hunden.
"Med mindre vi drar på forbudt område"

"Dere fortstår ikke, jeg har en miksroship inni meg .."

"En hva?" sa Silwer menst hun skakket på hodet.
"En Microship, det er et sporingsapperat, de har plassert en "ship" i nakkeskinnet til vår venn her.
Så de kan spore ham opp.
Men på det forbudet området har ikke Mennesker lov å plassere en fot innen for grensen."

"Men det har andre hunder."

"Sant nok.." sa han og grublet.

Han sukket og la seg ned.

Watari så på Viktor.
"Så stille du ble"

"Jeg lytter etter mennesker siden han har en mikroship i seg."

Silwer så på sårene hans.
"Hva har de gjort med deg?"

"Noen er fra hundekamper tidligere,
og når jeg rømte, ble jeg angripet av flere hunder."