The Wolfpack

Viktor satte seg fast oppe i grenene oppe høyt i et tre.
"Litt hje-"
Plutselig landet han på bakken.
"Glem det .."

Watari gled ned fra grenen og inn i vogna.
Han lå på ryggen og mumlet.
"Vi har herved landet.. håper du nøt turen.. Velkommen ... tilbake.." sa han og så bort på Viktor.

Viktor sukket og blåste vekk luggen fra øynene.
"Vet du hvor vi skal nå?"

Han rullet ut av vogna..
"La meg se.. vi har alt nå.. så nå er det bare å lage det.." sa han

Viktor så seg rundt.
"Ja, det var det .."

Han fant frem melkespannet, den hadde fått et lite trøkk.
Han begynte å dra i det.

Viktor reiste seg opp.

Han kjente det i nakken.
Så han prøvde å dytte i det.

"Hva var egentlig meningen med de der hundene?
Der var store, kraftige og ... feite, host .. hvem ska det, hvem?" Sa han og latet som ingenting.

"Det har vært tyveri der, så de har skjerpet sikkerheten, me de rottene." sa han og stoppet å dytte.
"Kan du hjelpe meg?"

Viktor gikk spannet og begynte å dytte.

da de endelig var kommet fram stakk Yumiå fort hun kunne.

Viktor fortsatte å dytte.

Han fant en litt buete stein og blandet melka og solbærne.

Viktor så på blandingen.
"sikker på at det vil virke?"

"Det er altid en sjanse for at det ikke.
Men det er hvert et forsøk."
Han tømte litt av saltvannet i og skviste jusen ut av brennherslene.
så tok han fenikkelen og moste den i røra.

Viktor sukket.
"Ja, vi får prøve."

Det var blitt en tykk gryte.
Han tømte det i colaflaska. og ristet sikkelig.

Viktor så nervøs på flasken.

Han tømte det på steinen og så på Silwer.
Han hadde et roligblikk, men han hadde et lite snurt av uro i øynene.

Viktor så på Silwer.

"Hvor er såret som giften ble strødd i?"

"På magen."

Han så på Vktor.
"Jeg har avlagt en ed, så slå deg løs." sa han og flyttet seg fra motgiften.

Viktor la seg ned.