The city of Furries

Astec åpnet romdøra.
"Meiwa .."

Rommet var stort, og en dobbelt seng lå i miden av rommet.
Den hadde et slør som skjulte den litt.
Atmed senga lå det en full kopp te, som var blitt kald, og litt kjeks.
Hun lå fortsatt med hodet på puta, men hun hadde trakt opp kroppen, så hun lå som en stein.

Astec så på henne.
"Ikke bare ligg der.
Hvorfor har du ikke vært på skolen i det siste .. ?"

Faren lukket døren, og gikk ned i stua, tenkte at de trengte litt privat liv.

Meiwa svarte ikke.
.
.
.

Astec smalt igjen døra.
"Svar.
Du skader meg."

Meiwa pustet bare tungt.

"Greit.
Ha det så godt da.."

Hun tok tak i skjorten hans, og holdt han igjen

"Så?"

Hun så ned i senga og slapp taket og trakk dyna opp mot annsiktet.

Astec gikk mot døra.
"Jeg flytter i morgen.
Vi snakkes."

Hun så opp mot ham.
"Vent.." gråt hun.

Astec stoppet menst han la hånden sin på håndtaket.
"Mmmm ..?"

Hun tørket noen tårer.
"... Jeg..."

Astec rynket på nesen.
Han trakk håndtaket ned.

Tårene nådde ikke å trille för hun törket dem bort.
" du har rett, jeg har oppfört meg tullete" sa hun og pröve å gjemme sorgen bak et smil.
Skjorta var revnet opp, man kunne se den rosa magen hennes.

"Greit .." Sa han og åpnet døren og gikk ut.
"Du burde snakke med faren din." Sa han menst han gikk.

Hun satte knärne opp mot seg. I skyggen av slöret.
Og begynte å gråte.
Hun tenkte på hva moren hadde sakt. "De eneste stedene du har lov å gråte er i kirken." Men så var det slik, kirken var flere mil unna.

Astec smalt igjen døra og gikk ut og på vei hjem til seg selv.

Faren stoppet ham.
"fikk du henne til å snakke?"

"Ikke mye .." sa han sint og gikk videre.

Faren bøyde hodet sitt til ham og sa.
"Takk for at du hjalp henne da."
Han virket som en kjær far, som ville gjøre alt for datteren sin.

Astec var sint.
Han kom til slutt frem til huset sitt.
Han så sint på det. "Hade.." Sa han og hentet en fyrstikkeske og tennveske.
Han spylet tennveske på huset og bran opp fyrstikken og kastet det på huset sitt.
Det eneste han tok vare på, var kniven hans.

Meiwa reiste seg og skiftet skjorte.
Før hun gikk up på balkongen og hoppet ned ved hjelp av et tre.
Hun gikk bort samme vei som Astec gikk.

På bare noen minutter, stod hele huset hans i flammer.
Astec sto bare å så på med kniven.
Fyrstikkene og tennvesken lå på bakken ved siden av han.