The city of Furries

Astec gikk tilbake til huset.
Han kastet resten av eplet i søpla før han gikk inn.

Når hun var ferdig på senteret gikk hun en annen vei hjem, fordi hun hadde rotet seg bort.
Hun gikk fort forbi noen gutter, de sto og røyket, og alle hadde på luer og hettegensere.
De luktet øl, en av dem som hadde en sort pels og gule øyne tok tak i armen hennes.

Da Astec kom inn, lukket han opp en vindu og la seg ned i sofaen.

Hun snudde seg mot ham, "Unskyld meg" sa hun forsiktig og prøvde å røkke armen mot seg.
Men han holdt fast, menst han kastet sneipen.
"Hva gjør en jente som deg her i nabolaget? Du hører ikke hjemme her"

Astec tok frem kniven sin som lå i bordet ved siden av sofaen og begynte å leke med den.

Hun så på dem, "Vel jeg var på vei hjem, så kanskje jeg burde dra nå." sa hun og dro til seg handa.
Men de bare lo og slengte henne mot husveggen.
Han la henda på begge sidene av henne så hun ikke klarte å rømme.
"Du kan bli litt lengre." smilte han stygt.

Astec stakk kniven hardt i veggen.
Han reiste seg og gikk mot vinduet.
Han lente seg mot vinduskarmet og gjespet.

Hun dyttet han litt bort.
"Jeg kan ikke.." hvisket hun redd.

Astec gikk mot døra og ut.
Han så seg litt rundt.

Han nermet seg henne og hvisket stygge ord i øret hennes.
Hun slapp posen sin og prøvde fortvilt og dytte han bort.
Det var da hun fikk et klimt av kniven hans i venstre arm.

Astec gikk lengre opp gaten og så seg rundt.
Han så et kronetykke og plukket det opp.

De andre gjengmedlemene lo menst hun prøvde å vri seg løs, nesten kvalt i kvalme.

I side synet til Astec, kunne ha se gjengen gjøre noe, men han brydde seg ikke.

Hun slapp ut et jentete hyl og klappet til ham, noe som fikk han til å bli enda røffere.
"Stå i ro, ellers blir du skadet, Ikke at jeg bryr meg" sa han og la kniven mot strupen hennes.

Astec hørte hylet og så på gjengen.
Han så Meiwa og rakk fram kniven han hadde skjult i lommen sin så gikk han mot dem.

De snudde seg mot ham, men den sorte furrien slapp ikke taket rundt hånda til Meiwa

"Dere leter lett etter tøbbel." Sa han og så på han som holdte i Meiwa.

Meiwa så på ham nesten kvalt i skrekk.
"Nåh? Gå hjem dritt unge" bjeffet ham

"Jeg er i allefall en moden nok dritt unge." sa han uten følelser.
"Slipp henne."

"Hva om jeg sa, nei?" lo han og rev Meiwa vekk fra veggen og mot seg selv.

"Jeg kødder ikke." Sa han og så stygt på den sorte furrien.
"Hvorfor ikke slippe henne?"

"Skal ikke du bry deg om." sa han og hold kniven med skjorten hennes og kuttet den sakte opp.
Han smilte og så på Astec.
Meiwa var blitt stille.

Astec så på han.
"Du vil ha det gøy..?" spurte han og tok frem kniven sin.
Han gikk sakte mot den sorte furrien.

Meiwa trødde på foten til furryen, hun hoppet opp og slo hodet hennes i haken hans, så han slapp henne.
Hun falt på bakken.

Astec gikk fort mot og dyttet han hardt mot veggen og holdte hånden sin hardt under strupen på han så han fikk vansker med å puste.
Han tok kniven og siktet den mot ansiktet hans. "Du fortjene ikke å leve .." smilte han stygt og slo kniven rett i veggen ved siden av ansiktet hans.
Det var så vidt 2 millimeter mellom kniven og ansiktet.