Inu's Yokai

"Er du sikker på att du klarer deg?" sa Breeze med et litt nervøst blikk.

Sesshomaru luktet på hånda.
"Ugh, hva er den lukta?!" sa han og snøftet.

"Hva da?" spurte Breeze. Han så ned på hånda hans også tilbake på annsiktet.

"Det lukter så... syrlig.." sa han og luktet på den.

"Vet ikke.. Kan være medisinen" Breeze så på hånda igjen.

"Medisin?!" sa han og freste.

"Ja. Det lukker sår" sa han og så på ham.

Han tok tak i armen til Breeze og løftet han opp som om han var en sommerfugl, ikke for hardt så han ble skadet, men ikke så svakt at han kom seg unna., "Jeg bryr meg ikke hva den gjør, jeg bruker godtar ALDRI og jeg gjentar ALDRI hjelp fra andre," knurret han

"neivell" sa han og bare så på Sess som ingenting.

Han så irritert på ham.
Hva var det med han som var så spessielt.
Han studerte øyene hans, før han slapp ham.

Breeze så fortsatt på ham. Han hadde aldri følt det han følte akkurat der.

Han gryntet, "Jeg går da.." sa han og gikk ut av hulen, han så seg litt rundt, får han fant frem lukta.
Lukta av han som drepte henne..

Breeze satt seg ned og så ned i bakken. Kanskje litt skuffet?

Sesshomaru snudde seg og så på Breeze, " ikke gå ut fra hulen, da kan det bli det siste du gjör.." sa han og löp vekk.

Breeze så på ham. "Okay..." sa han. "Valper ikke gå ut. Vi blir her inne inntil videre"

sesshomaru fant frem lukten, han freste "kom ut din sviket!" og så opp mellom trärne.

Breeze så ut av hula, og så etter Sess.

Sesshomaru så han oppe i treet.. "Det er du din lille.." knurret han

Breeze fulgte nøye med.

Sesshomaru la merke til en skygge, før Breeze klarte å reagere hadde Sesshomaru tatt tak i nakken hans og løftet han opp.
"Du?" freste han og slapp han med en gang.
"jeg trodde jeg ba deg om å bli i hulen!" knurret han,

"Jeg er jo det?!" knurret han tilbake.

Sesshomaru så på ham, før han la merke til et hull i veggen.
Han gikk bort til det og spente den hardt, så veggen raste.
Etter det gikk han inn, det var fuktig, og en lang bakke.

Breeze rykket på nesa, også snudde seg og gikk tilbake til valpene.

Sesshomaru gikk rett frem, før han snublet og gled ned hele bakken.
Den var veldig lang, og et lite hopp var i slutten, han landet rett på beina og så seg rundt.
Han var her, veldig nært, det var da det slo ham.
Han kunne ikke komme seg opp.
--
En skygge nermet seg Breeze, man kunne se den smile og gjøre klar armen for et slag med en kniv.

Breeze snudde seg og så på kniven. Valpene begynte og hyle.