Inu's Yokai

Sesshomaru strøk håret sitt bak øret og slapp smilet.
Han snudde seg og begynte å gå vest, han så på venstre arm.
"Udugelige drit.." sa han og knyttet den.
Smerten løp opp armen, og han klarte ikke å holde den lenge før han slapp.

Han gikk videre. Han dro til seg valpene og begynte og løpe. "Jeg tror det er her" sa han til valpene og så på dem. Dem var kjempe glade. Den løp til grenen Sesshomaru snakket om.

Sesshomaru fant straks det gamle bomberommet han hadde brukt å leke i da han var mindre.
Han gikk ned trappa som nesten hadde kolapset og åpnet døra sakte.
Det var ikke blitt rørt, alt var på samme plass.
Han satte seg ned i senga og fant frem et medesinskrin.

Breeze satt seg ned, mens valpene koste seg.

Hulen var ikke stor, men akkurat passe.
Og den ble fort varm, men ikke for varm.
Det var tørt gress på bakken, som hadde en liten bule i.
Som om noen små hadde sittet på den lenge.
Men det var noe i lufta, en lukt. Det virket så fredfull, den hadde en søt duft.
Og vist man kjente etter, kunne man kjenne en liten duft av Sesshomaru.
Det var så klart, det var her han hadde bodd da han var liten.

Han luktet. "Hmm, virker kjent.." sa ham, og så seg rundt.

Sesshomaru tok opp bandasje og så ned på armen hans.
Han tok tak i en treklubbe og bet fast i den, så presset han armen sim mot murveggen.
Han bet hardere og hardere ettervært som han ble mer hardhent.
Det var fryktelig, helt til man hørte et høyt knekk.
Han slapp treklubben ned på gulvet og synket ned i gulvet.
Sessho satte på hun og prøvde å slappe av i armen, før han så bandasjerte den i gammel bandasje og la seg ned på senga.

Breeze sa til Shamira osm var den eldste att hun skulle passe de andre. "Bli inni hulen ok?" sa han med en bestemt stemme.
Han snudde seg, og rykket på nesa. Han løp til den plassen som dem bodde i før. Han sukket og satt seg ned på knærne en stund.

Senga var allerede falt sammen, og den luktet død og fordervelse.
Han reiste seg og skiftet de blodige klærne med noen han fant inne i bomberommet.
Det var en grå genser, noen rødebukser som var brettet opp til kneet og noen høye støvler som hold buksa oppe.
Han så på seg selv i et knust speil.
før han gikk opp trappa.

Breeze så på plassen hans før. Han tenkte på dagene før. Alt hadde blitt så annerledes. "Hmmm..." sa han med en mørk stemme.
Han reiste seg. Han snudde seg ikke. Han bare så seg rundt.

Sesshomaru tok tak i en lang jernstang som hadde en merkelig mønster på tuppen.
Men han brydde seg ikke før han slengte den over skulderen.

Etter og ha sett lenge på hjemplassen hans, snudde han seg og løpte tilbake til valpene.

Han følte for å drepe noe.
Noe stort.
Så han satte kursen mot et bjøneterritorium.

Breeze kom hjem til valpene og gikk inn i hula. Valpene sov. Alle unntatt Shamira.

Sesshomaru smilte da han så en bjørnemor med en unge.
Han viste de var aggeresive.

Breeze satt seg ned. Og så utover den ny plassen hans. Før han fikk ferten av Sesshomaru og to bjørner. Han løpte ikke. Han luktet og tenkte. "Han klarer seg sikkert.. Vil ikke virke for .. klengete"

Han gikk bak bjørnet og bøyde jernstanga bak, for at da slo bjørnen på baken.
Den fikk et stygt sår, og den vrælte og begynte å slå etter ham.
Han bare lekte seg rundt med den, blokkerte hvert eneste slag.

Breeze ble litt mer engstelig og skulle til og reise seg. "Ikke gjør det..." sa ham til seg selv.

Sesshomaru slo til bjørnen enda en gang.
At en så enkel jernstang kunne være så effektivt var skremmende.
Det virket som en dans på roser.
Bjørnen begynte allerede å bli litt sliten.

Breeze lukket øynene og slappet litt av.

Han hoppet litt unna, så bjørnen fikk et lite puste rom.
Før den kom brasende mot ham, han tok jernstanga foran bjørnen og hoppet over den.
Men den var ikke så heldig og sprang rett på en gren.

Breeze lukket øynene og sovnet fort.
Han begynte og drømme, og sparket litt med foten.

Sesshomaru fikk den til å fölge etter seg til et stup, han elsket å leke med farer.