The Wolfpack

Hun var slapp.

"Alice!
Går det bra?"

Ikke en respons.
"HAHA! Skjønner du nå kraften i mitt bitt?" sa A.B.X menst han satt i et tre.

Yalmar snek seg på A.B.X og bet han.

*poff*
"Kanskje jeg tuller med hjernene deres?
Kanskje dere bare ser syner?
Kanskje dere sover en dyp søv?
Eller Kanskje dette er ekte?" sa en stemme som fylte hele skogen.

"Du er bare en pyse A.B.X!"

Halen hans tok tak i Alice og løftet henne opp.
"Kanskje, kanskje ikke." Han satte seg på en utolig høy gren og lot Alice dingle i halen hans.
"Ops..." sa han og slapp henne.

Abazz gjorde sånn at Alice forsvant.

A.B.X pirket i tennerne.
"AaaAa.. så kjeeedelig.." mumlet han.

Abazz snøftet.
Han la seg på rygg.

"Underkastelse og?
Det er ikke stilig Abazz" smilte han og så ned på ham.

Abazz lo.

Han gjespet.
og strekte seg.

Abazz gravde seg et lite hull.

X.Y.O tok sats og rev han ned i bakken.

Abazz lå bare der å så på han.

A.B.X og X.Y.O freste til hverandre.
Begge sine haler sto opp i værs, vel, X.Y.O sine 3 haler.

Abazz lo bare å så på dem.

X.Y.O sine brå stikk og A.B.X sine myke bevelgelser.
Ble nesten til en dans.

Abazz gikk der i fra.
Han knurret.
Abazz tok frem sverdet og løp avgårde.

Tenseiga brant han enda hardere enn før.
Hun forvandlet seg tilbake.

Abazz brydde seg ikke om smertene.
"Hva vil du nå?!"

Hun så på han, hun var helt ødelagt med arr over alt.
"Du kan bestemme deg nå, vil du bruke meg til å drepe, eller redde?"

"Jeg vil begge deler jo ...!"

Hun så på ham.
Det rendte sorte tårer ned skinnene.
Sårene begynte å bli lilla.
"Du må bestemme deg nå!"