The Wolfpack

"Mhm, her er jeg!"

"Så Abazz" sa han med en ertende stemme.
"Nyter du Sesshomaru's glans?!"

"Neeeh .."
Abazz tuslet fremover mot han.

"Jeg vil ha det, jeg vil ha det du fikk" knurret han.

"Lykke til, for jeg har det nemlig ikke!"

Han så på ham.
"Og HVOR er det?!"

"Ja si det .."
Sa Abazz menst han sirklet rundt han.

Han freste.
"Så synd at tiden renner ut." smilte han menst han fulgte nøye på Abazz bevegelser.

"Hvilken tid?"

Han snudde seg i en brå bevegelse mot Alice.
"Hennes tid." han følgte etter han med øynene.

"Det vil du ikke klare!"

"Ikke det nei?"
sa han og gikk bort til henne.
Han sirklet rundt henne.
"For vært ord, vi sier, sprer giften min seg gjennom blodårene hennes, bare jeg har motgiften.
Så enten gir du meg sverdet, ellers så er hun ferdig."

Faren til Abazz dukket opp bak han.

A.B.X snudde seg ikke.
"Ah, du også nå?
Abazz klarer du ikke å forhandle uten pappa?" sa han og lagde et sutrefjes

Faren hadde sverdet i munnen.
Han stakk den i han.
"Denne, er nå laget av meg, nye angrep!"

A.B.X gjespet og satte seg ned.
"Du trenge ikke å gå gjennom alle de problemene for meg" smilte han.

Faren kastet sverdet til Abazz.
Faren til Abazz trengte seg i A.B.X.
"Nå kan jeg gjøre hva jeg vil med deg, du kan ikke stoppe det!"

"Ikke det?
Ak og gry, vi får nå se på det"

"Bare prøv!"
Abazz kunne kjenne noe tungt komme mot dem.

A.B.X så på Alice.
"Hm, da var vist tiden rent ut da."
Han klødde seg bak øret og reiste seg,
Det klirret i lenkene.

"Titteii!!"
Plutselig dukket Yalmar Svix opp.

"Tuttelituuuu!" smilte A.B.X og tok frem en liten røykbombe og forsvant.

"Shit!"
Abazz tok tak i Alice og løp bort.

Alice røre ikke seg.
Hun lagde heller ingen lyder.

"Alice?"