The Wolves -RS-

"det er tispa til lederen, vi har lett over alt etter henne!" smilte dem

"Så mye å le av?
Haha, ikke rart dere er blitt kalt gate rotter!" Lo han.

"ikke bry deg om han! ta henne!" de löp forbi han.

"Dere tar INGEN!" Ropte han og tok tak i en av medlemene.

Hunden hoppet på igor.
den holdt han nede.
menst de andre löp etter newe.
Hun begynte å löpe.

Igor bet han i nakken og slengte han vekk.
Han løp etter de andre.

de fikk tak i henne oppe på en skyskraper.

Igor knurret.
"HEY!
SLIPP HENNE!"

De forsvant.

Igor gikk til den andre hunden.
"Hvor skulle de?!"

"Jeg dör vist jeg forteller, og vist jeg svarer nei.
Min ed mot min leder svikter jeg ei" sa han.
Hunden var klart redd og skalv.

"Du dør ikke om du sier det til meg,
for jeg sier det ikke til noen!"

"Du kan umulig finne det uten noen som forteller det.." ropte hunden desperat.

"Enten så vil du dø, ellers så vil du ikke.
Så si meg, hvor dro de?"

"Hnnn.." hunden begynte å bli stresset.
--
Newè prøvde å rive seg løs, men det var nytteløst.
De kastet henne i Lederen sitt hulerom.

Igor så på han.
"Jeg trenger virkelig din hjelp!"

"Jeg viste mine undersotter kom til å finne deg.."
Smilte han.
"Jeg ser du er like stygg som før!"

Han knurret men holdt roen.
"Det er best å si hvor de dro, ellers så kan jeg si til den lederen at du ikke ville jobbe for han/henne mere.
Og da selfølgelig, da blir du drept."

"IIH!" pep hunden.
"Uansett om jeg fortalte at de er under et gammelt slott ville du aldri ha kommet deg inn!" ropte den
Uvitende hva den sa.
----
"Jeg ser du har blitt frekkere." smilte han mer.
"La meg dra!" freste hun

"Det driter jeg i!
Det er nok å få vite hvor de dro!" Kjeftet han.

Hunden pep.
--
"Hvorfor da, vi skal jo gifte oss, husker du?"
Hun knurret.
"Det har jeg aldri sakt ja til!"

"Si det! NÅ!"

Den løp bort og forsvant akkurat som de andre.
--
Han gikk ned mot henne.
Hun begynte å bli nervøs.

Igor knurret.
"ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅH!!" Ropte han høyt.

"La meg si deg en ting.
Pappa er ikke her og kan redde deg lenger.." hvisket han.