The Wolves -RS-

Igor smilte.
"Gøy å være oppå der?"

"Mye bedre en å være der nede..
Du..?"

"Jah, best her nede.
Men liker også høyder."

"..." hun så på han.
"Jeg har blitt trent i mange år hvordan man kan komme seg opp i høyder, du klarte å holde følge med meg..
Hvordan? Du blir ikke trent slik hos menneskene.."

"Ehm .."

"Fortell!" sa hun og satte seg ned på stokken.

"Jeg har ikke bare vært en kamphund.
Har vært en spionhund og politihund.
Da jeg var spionhund, måtte jeg lære meg sånne ting, som som nå. Da kunne gjøre alle slags ting ingen andre kunne. Det var sånn jeg vant alle hundekampene.
Da jeg var politihund, måtte jeg lære meg å løpe fort, følge med på brå bevegleser og andre sterke fyrer."

"Wow.." sa hun og så på ham.

"Jeg arvet det fra faren min, han var en sånn hund.
Jeg tok plassen hans til politiet."

"Jeg arvet også etter slekta.."

"Hvordan var de?"

"Jeg arvet stortsjett etter mor."

Igor satte seg ned.
"Jobbet hun noen plasser?
Fortell."

"Vel jobb og jobb.."

"Hva jobbet hun som?"

"Tyveri, hun var en mester"

"Åh ..
Jeg husker jeg måtte gjøre det."

"Gjøre hva?"

"Måtte stjele ting.
Jeg bodde på gaten, da måtte jeg finne mat.
Det endte med at jeg nesten ble drept."

"Oh, ja. Jeg har leevd på det i stortsett hele mitt liv.
Det er derfor det er så mange som er etter meg."

"Jeg prøver alltid å holde meg unna dem,
men det er vannskelig.
Jeg har kamp i blodet. Det er bare noe som skjer når jeg ser dem."

"Ah.. Vi er ikke så ulike."

Igor så på henne.
"Mm." smilte han litt.

Hun så på himmelen.
Stjernene hadde kommet ut.

"Det ble fort mørkt."