The Wolfpack

Hun smilte, "Takk"

Astec gikk tilbake til hulen.

Hun la seg ned og så på ham.
"Hvorfor reddet duj meg?" sa hun

"Du er en tispe som bodde i dårlige forhold."

hun så på ham. "Hva skal det bety?"

"Jeg kunne ikke se deg leve slikt."

Hun la seg ned.
"Takk..
Astec.." sa hun för hun sovnet.
Hun hadde kunne navnet hans hele tiden.

Astec la seg ned med hode på potene.

Neste morgen våknet Meiwa tilig.
Hun satte seg opp og gjespet.

Astec lå våken.
"Var det noen spøkelser her i natt da?"

hun så seg litt rundt.
og smilte, "jeg tror de er redde for deg."

"Hvorfor tror du det da?"

"De har ikke tort å komme inn i hulen."

"Mhm." nikket Astec.

Meiwa reiste seg, hun kjente seg lett som en sommerfugl, det var da hun så fjellet på den andre siden.
Hun smilte bredt og så på Astec.
"La oss dra på andre siden av fjellet! Jeg har hørt at det er utrolig vakkert der!"

Astec reiste seg og så på fjellete.

Fjellet var høyt, ca 400 m.o.h. Det var snø og is på toppen.
Det så ikke så hyggelig ut.

"Hvorfor stikker du ikke med noen andre enn meg?
Har du ingen andre venner..?"

"Jeg har tonnevis med venner! Men jeg har ikke sett dem på lenge, siden jeg ble tvunget til å være med Tao"

"Hvorfor leter du ikke etter dem?"

"jeg ble fri i går, har ikke hatt noe tid. og uansett jeg klarer meg med deg"

"Hvorfor vil du være sammen med meg.?" Astec så på haenne og satte seg ned.

Hun så på ham litt rart.
"Fordi du er snill, og morsom!" lo hun og smilte

"Heh .." sukket han stille.

Hun så på ham.
"Blir du med?" Sa hun og strakte ut poten sin.