The Wolfpack

"Jo du gjorde alt"

"Åh, værsegod."

Hun smilte til han.

"Kom, vi må finne ly."

hun nikket og tok sverdet.

Viktor så rundt seg, det stos et liten hus i nærheten.
"Der, kom"

Hun fölgte etter

Viktor kom inn.
Han kjekket om det var noen der,
men det var det ikke.
"Det er klart."

Hun ristet seg og så seg rundt.

Viktor la seg ned.
"Litt av en en dag .." Gjespet han.

Hun nikket og lente seg mot en vegg

Viktor var sliten.
Han strakte på seg og sovnet.

Hun så på han, smilte, og sovnet mot veggen.

Viktor fikk ikke sove.
Han så seg bare rundt.

Hun lå mot sverdet sitt, og var allerede sovnet

Viktor så på henne.
Han sukket.

hun sov helt lydlöst

Viktor gikk ut for å lufte seg.

Hun glöttet litt med öyet da han gikk ut.

Viktor så seg rundt.
"Ingen mennesker.'

Hun snek seg opp bak han.
"Ikke rart, de stakk vel alle av når de fant ut at mannen som bodde i huset var en
Morder"

"Hva?
Hvordan visste du det?"

"Emh.. vel.." sa hun og så på bakken.

Viktor så på Silwer og så på bakken.
"Åh."

Hun satte seg atmed han.
"Familien min bor ikke så langt unna, så jeg brukte å dra hit alene når jeg var liten. Värtfall når jeg var lei meg, jeg brukte å legge meg under trappa"