The Wolfpack

Hun så vekk..

"Da blir det vannskelig å få tak i sverdet, Silwer."

hun sukket.
Og så på vannet.

Viktor kjente noen dråper komme ned fra himmelen.
Det begynte å regne.

Hun kröp under en stein og ble stille.

Viktor så bak seg, men kunne ikke se Silwer.
"Greit Silwer, jeg skal gå .."
Han begynte å gå.

Hun så på han, hun löp ut og hoppet i vannet

Viktor løp til vannet og så etter Silwer.
"SILWER?!"

Det var stille i vannet

Viktor hoppet i vannet.
Han lette etter henne.

det var stille.

Viktor ble nesten tom for pust og måtte dra opp igjen.

Viktor ble nesten tom for pust og måtte dra opp igjen.

Et gisp ble hört ved kanten.

Viktor så seg rundt da han plutselig kunne se Silwer.
"Der er du!
Du klarte det!"

Hun dro opp sverdet uten å svare.

"Hey, du klarte det?"

hun slapp sverdet og det kom et klink.
Hun hostet opp litt vann

Viktor løp til henne.
"Går det bra?"

Hun snudde seg mot han og harket.
"Det gjör jeg aldri igjen!"

"Det var du selv som bestemte det nå!
Ikke kjeft på meg!"

”takk" sa hun og så han

"For hva?"

”for at du hjalp meg" sa hun og hostet litt til.

"Jeg hjalp deg ikke så mye."