The Wolfpack

Tooji satte seg ned.
Han knurret til seg selv.

Han lå med en fot over snuten.

Tooji snudde seg å så på Sess.
Han gikk til han.
"Jeg beklager for det jeg gjorde .. "

Sesshomaru reiste seg og så på blodmerket på veggen.
Det var fylt blod i kloremerkene, og han klarte ikke å se på det.
Han snudde seg mot Tooji
"Ingen skade skjedd"

"Åh .. "

Det ble en sprekk i veggen, og et lite hull lyste.
Sesshomaru så på hullet og i panikk stappet han en stein i det og gikk ut.

"Vent!
H-h-hva var det?!"

"Et hull, og en sprekk" sa han menst han så inn i hulen.

"Hvorfor tok du en sten foran da?"

"Fordi"

"Si det!"

"Fordi, det var et hull!" sa han og reiste seg.

"Det er ikke vanlig at det skal lyse et lite lys når vi er under jorden!"

Kanskje det var en utgang på den siden også.." mumlet han lavt.

"Greit!
Bare vær sånn da .... !"
Tooji braste ut og løp til skogen.

Sesshomaru gikk ut av hulen. Han sukket.

"Ååååå!!"
Snerret Tooji menst han gikk i skogen.
"Da skal jeg bare klara meg på egen hånd!"

Sesshomaru gravde igjen hullet.
Han så seg rundt.
"Det har forandret seg mye her.." mumlet han.

Tooji satte seg ned.
"Hva nå .. ?"

Han fikk et sikkelig flashback.
Og ristet på hodet.

Tooji kjente duften av varm og krydret biff i byen noen meter unna.
Han bestemte seg for å dra dit.

Sesshomaru gikk inn i skogen igjen.

Tooji kom til byen.
Det var nesten ikke liv der, ingen mennesker, ingen fugler.

Sesshomaru bøyde seg ned og drakk til vann fra en bekk.

Tooji gikk til en forlatt bygning.
Der stod det en gammel mann og laget mat.