The Wolfpack

Han hørte at pusten kom nermere.
Og sesshomaru stilte seg mot veggen atmed inngangen.
Pusteteknikkene hans forandret seg og ble til.
Huff-pause-Huff-pause-Huff-pause-

Tooji rørte ikke en muskel.

En nese ble synelig, og det var en brun bjørn.
Sesshomaru falt ned på bakken.

Tooji så bare på bakken med lukkende øyne.
Han pustet rolig og stille.

Bjørnen presset seg inn i hulen og snuste rundt.
Den var svær, og fikk nesten ikke plass.

Tooji begynte å få panikk.
Han pustet veldig tungt.

Bjørnen reagerte og prøvde å se seg rundt i mørket i hulen.
Sesshomaru lå helt stille
Han så på Tooji og ga han et teng.
"Pust.." hvisket han veldig lavt.
*huff-pause-huff..*

Tooji kjente varmen fra bjørnen.
"Jeg klarer ikke .... !"
Hjertet hans dunket fort.

Sesshomaru så på han.
*Huff-pause-Huff-pause-Huff" pustet han mot Tooji.
Bjørnen trødde nesten på Sesshomaru menst han prøvde å finne hvor lyden kom fra.

Tooji så på bjørnen.
"Den leter etter oss!" Hvisket Tooji.

Bjørnen luktet på Tooji og presset han mot veggen, ikke hardt.
Men forsiktig.

Tooji strakte ut knørne.
"Shit ..!!"

Bjørnen snøt seg på Tooji og rygget.
Den begynte å brumme.

Tooji knurret.
Han reiste seg.

Den snudde og gikk ut.
--
Sesshomaru så på Tooji, han begynte å le.

"Hva?!"

"Neida.
Det er bare det at du er full av snørr." lo han, menst han prøvde å holde seg alvolig.

Tooji gikk mot Sess.
Han gnidde kroppen sin mot Sess.
"Og nå er du det ..."
Tooji gikk ut.

Sesshomaru klarte ikke å stoppe å le.

Tooji bet Sess over halsen.
"HOLD KJEFT!"

Sesshomaru så på Tooji, han stoppet ikke.
"Herregud! Det svir i kinnene mine!" lo han.
Plutselig ble han alvolig igjen.

Tooji kastet Sess i veggen med full kraft.

Sesshomaru gled ned fra veggen, det var sprutet blod over alt.
Han lå på mage, helt stille.

Tooji gikk ut.

Sesshomaru lå å tenkte.