The Wolfpack

Daloos gikk nermere Abazz.
"Vil du virkelig plukke denne kampen? Ja klart du klarer å slå meg, men klarer du å slå alle i Hundepatrulien og menneskene? Jeg kan ikke love deg at tispen din heller er så trygg."

"Tror du jeg skal bli redd?"

"Oh nei, det er det siste jeg ønsker Borger.
Men du burde tenkte over på hva du kan tape på dette, tispen din, og livet ditt. igjen.." sa Daloos og så på Alice

Abazz lo.
"Hvis det er noen her som vil komme til skade, er det deg!!"

"Hør her borger, eller Abazz som du da heter.
Jeg har livd livet mitt, jeg har forelsket meg, hadd valper, og levd et lykkelig liv.
Noe jeg har jobbet for, tispen min er død, og jeg har ingen problemer med å treffe henne igjen i himmelen.
Nå, tenk litt på kjæresten din, som har lidd kjempe lenge menst du var død.
Tror du hun fortjener slikt?"
Alice så på Daloos.
"Hvordan vet du alt dette?"
"Arrex" smilte Daloos

Abazz bet kajpt i halsen på Daloos.
"Si hvor han er eller vil du aldri se noen som helst igjen!" Snerret Abazz.

Alle hundene reagerte og gikk mot Abazz.
Det var 23, veltrente hunder.
Alice dro i øret til Abazz
"Slutt!" ropte hun

"Si det!"

Hundene hoppet på Abazz og rev han vekk fra Daloos.
Men de holdt han ikke fast.
Menneskene reagerte på bjeffingen.

Abazz slapp tak.
"Dette ender ikke her!" Abazz snudde ryggen til Daloos og gikk sin vei.

Menneskene begynte å skyte på Abazz.
Men Daloos stoppet dem
"God kveld Borger" sa han farvell

Abazz knurret.
"Sorry Alice, men jeg må!"
Abazz løp mot menneskene.

En av hundene løp mot Alice og bet henne i strupen.
Det var Daloos
"Nå har du et valg.
Dra din vei, eller la kjæresten din lide."

Abazz stoppet.
Abazz snedte et blikk til Daloos, det var truende.
"Du tørr ikke gjøre det mot meg!"

"Beklager frøken.." sukket han til Alice.
Og bet hardere.
Blodet dryppet ned.
Alice var helt stille

Abazz løp for mot Daloos. Han bet hardt i skjeven og slapp ikke.

Daloos bet hardere og hardere.
Man kunne høre ett sukk fra Alice
"Det er nok.. nå Abazz.." nermest hvisket hun

Abazz rev Daloos vekk fra Alice.
Han vet i hodeskallen til Daloos og bet så vi kunne høre det knase.

Daloos rullet bort til lagkameratene sine.
Et stort kutt var laget i Alice's hals
"Det skulle du ikke ha gjordt borger.. Nå dør hun værtfall" sukket han.
"Daloos! Daloos!" gråt en annen tispe fra laget.
Hun så på Abazz, med tårer i øynene
Alice reiste seg.
"Det var bare noen mikrometer inn i huden min.." mumlet hun

Abazz løp mot Daloos.
Han tok tak i det ene øyet han og rev det ut.

"Selvfølgelig, jeg hadde ikke mentalt klart å skade en tispe.."
Alice satte ned foten
"ABAZZ!! STOPP NÅ!!!!!!!!!!!!!" freste hun ut høyt med alle sine krefter.

Abazz spyttet ut øyet og så på tispen som gråt.

Tispen reiste seg og braste mot Abazz, Men Daloos reiste seg og stoppet henne.
"VOLD ER IKKE LØSNINGEN!" freste han.
Beina hans skalv.
"Abazz, du har sikkert drept mange i ditt liv, har jeg rett?" smilte han til Abazz.
Menneskene hadde dratt

"Smiler du en gang til til meg, og hodet ditt er av!" Snerret han og gikk.

Alice stoppet han
"Jeg synes du burde høre på hva han sier Abazz.."
Daloos nikket
"Du må slutte å drepe folk du ikke liker.
Det er en veldig stygg uvane."