The Wolfpack

"Jeg sa prøve gjorde jeg ikke?"

"Jeg er ikke som som den der Schæferen, jeg er en som bare har stygge tanker og allt mulig annet voldsomme ting ... "

Alice så ned i bakken

"Jeg kan ikke dra fra den jeg er skjønner du"

"Det er ikke det jeg vil, jeg vil at du skal slutte å ta andres liv.."

"Men jeg kan ikke, har du ikke forstått det enda?"

"Er det egentlig så vanskelig...?"

"Hør her, du vet ikke hvordan jeg har det, skulle tro du neten ikke kjente meg ..."

"Jeg synes det høres vanskelig å leve med alle de sinte sjelene som henger over skulderen din hver dag.." mumlet hun..

"Jeg er vant med det Alice, det er livet mitt!"

Alice tok et dypt åndedrag og satte kursen mot skogen.

Abazz sukket. Han så sint på Schæferen.

Arrex snudde seg og gikk

"Hvor skal du pyse?!"

"Jeg synes du burde ta Alice sin mening alvolig Abazz, det skal jeg" sa han og hoppet opp til kjøpesenteret.
Alle hundene gikk, Schæferen dro Daloos med seg, og det ble helt stille

"Åh, gir dere opp? Dere er som barn!"

Ingen giddet å svare.
Alice var allerede kommet til skogen.

Abazz gjorde ikke annet enn å følge etter Schæferen og de andre.
Abazz skiftet retning og gikk sakte mot Alice, han brydde seg nesten ikke.

Alice satte med elva.. hun sukket..

Abazz gikk forbi Alice.
"Vi ses .."

"Hva?" spurte hun

Abazz gikk bare.
"Vi ses, sa jeg"

Alice stoppet han
"Hva mener du?"

"Jeg drar min vei, skal leve et liv jeg liker godt selv uten komentarer ..."

"Så du forlater meg?" spuret hun