The Wolves -RS-

Hun svarte ikke, bare så på ham.
.
.
.

"Virkelig..?"

"Ja." Smilte han.

Hun snufset og begynte å gråte igjen.

"Hvorfor gråter du?"

"Jeg klarer ikke å stoppe det." hulket hun og tørket tørene.

"Er det ikke en grunn for at du gråter?"

Det dryppet ned på bakken som reng i ørkenen.
"Jeg er så lykkelig." gråt hun.

Igor gikk bort til henne.

Hun så på ham og prøvde å smile.

Igor satte seg ved siden av henne og smilte litt.

Hun hadde veldig lyst å gjemme fjeset sitt i pelsen hans, men gjorde det ikke.

Igor så på Newè og la hodet sitt på hennes.

Hun brøt sammen og gjemte fjeset sitt i brystkassen hans.
Det rente enda mer en før.

Igor la frem fotene rundt hennes og pustet rolig menst han smilte litt.

Hun snufset og roet seg ned.

Igor så på trærne rundt seg.
"Jeg tror vi drar tilbake til hulen."

"Jeg klarer ikke det. Blodet skremmer meg.." sukket hun i pelsen hans.

"Så vi skal sitte her i årevis?"

Hun nikket sakte.

Igor smilte litt.

Hun hadde roet seg helt ned.

Igor reiste seg opp.
"Vi må se etter Mira."

Mira kom gående, "det trengs ikke"

"Åh.
Greit. Da blir vi her da."

"Det lukter kraftig der borte.." sukket Mira