The Wolfpack

A.B.X så på ham.
Han hvisket i øret hans.
"Hvorfor ikke? Hun drepte deg, Hun foråtte deg, Hun er bare en lattelig, ynkelig...
Liten tispe." smilte han, med latter i stemmen.

"Hva vil du fram til?
Hm? Fortell meg det!"

A.B.X lo.
"Abazz, skjønner du ikke? Jeg vet hvordan det er." smilte han og hoppet til et annet tre.

"Fortell meg noe jeg vil like." Sa han stygt og gikk videre.

"Hva med Alice siste ord?" smilte han og pisket med halen.

Abazz fortsatte å gå.
"Tell me .."

A.B.X smilte.
"Gå å spørr henne selv." sa han og la seg ned på den tynne grenen og så utover innsjøen.
Som om det var noe som skulle skje.

"Trodde du sa hun var død jeg ..?"

"Jeg har kanskje gjennopplivet henne, som en gave til deg?" smilte han og så ned på ham.

"Hvorfor en gave .. til meg.?" han stoppet.

"Ah, Du skjønner ikke." smilte han og rullet ned fra greinen.

Abazz startet å gå igjen.

A.B.X sukket lettet.
Så han hadde ikke tenkt å drepe ham likevell? tenkte han og gikk andre vei.

Abazz så på bak seg men fortsatte å gå.

Han sukket og pisket med halen før han hoppet opp i et tre og la seg ned, nesten som en katt.

Abazz snudde seg ikke, han gikk rett frem.

Han stirret på Abazz. "Feh... Pyse.." mumlet han i latter.

Han lot være.
Abazz kikket seg rundt.

Han så på ham. Hvorfor var han tilbake? Han viste vel at Alice var død... Og vist han ikke var på jakt etter ham selv... Hum... tenkte ham

Abazz sukket. Tanken av blod og vold har gjort han lei.

Han fortsatte å studere ham. Det virket ikke som om han var noe interisert i slosskamper lenger.
Det fikk han til å undre, og han kastet en kongle i hodet hans.

"Hva vil du?" knurret han lavt.

"Hva er det du sutrer sånn for?" sa at og kastet en til menst han små lo.

"Hva annet skal man gjøre?"

Han hoppet ned til han. "Du kan i hvertfall prøve å skjule det, jeg lukter det på en mil avstand" smilte han