The Wolfpack

"Ikke selve myggen, men det du gjør når du knuser den"

"Kan du si det til meg istedet for å lyve til meg?" Sa han bestemt.

"Jeg tenkte på eksplosjonen og konsekvensene" sa hun og så på ham.

"Og så?"

"Og så ble jeg irritert og knuste myggen." sa hun

"Jeg er ikke dum, Silwer.
Jeg så du bet deg selv."

"Bet meg selv? Jeg knuste poten i bakken!" sa hun og holdt poten foran annsiktet.
"Ser det ut som bitemerker?!"

Viktor så på den.
"Ja."

Hun rullet med øynene.

Viktor rettet på ørene.
Han så mot skogen.
"Jeg tror jeg har noe feil med ørene mine ..."

"Hva får deg til å tro det Einstein?"

"Jeg 'hører' ting i skogen, men kan ikke se noe."

Hun så på han alvolig..
**"De blir ikke kalt Tåken for ingenting..**" tenkte hun
"Vi må dra" sa hun og reiste seg.

Viktor satte der enda.
"Jeg drar ikke før jeg finner ut hvem eller hva det er som lager lyden i skogen."

"Det er ikke tid til å forklare, de har funnet ut at vi mistenker noe." sa hun og så seg rundt.

"Hvem er De?"

"Det er det jeg ikke har tid til å for-" hun ble stoppet av en uklar tåke som tippet henne over og holdt henne nede.
Da figuren formet seg så den akkurat ut som Silwer, men den hadde lengre hår og mer mannelig kropp.
"Vi har funnet deg Silwer" lo han.
Flere tåkeformer dukket opp rundt dem, ikke mange rundt 5.
Hun gjorde ingenting.

Viktor knurret.
"Hvem er du?"

"Det er broren min" svarte Silwer.
Han snøftet og snudde seg mot Viktor.
Han mistet interessen og tok tak i håret til silwer og fjernet det fra øyet.
"Jeg viste du hadde brukt det." smilte han og så på øyet hennes.
Det var helt rødt og sort rundt.
"Dumme dumme lille silwer.." sa han og så på henne.
Hun knurret.

Viktor gikk bare til broren hennes og dyttet han vett fra henne.

Broren så på Viktor og lot han gjøre som han ville.
Silwer så på Viktor med det røde øyet.
Hun så vekk.

"Hva er det med deg øyet?"

Broren lo.
"Det er et tegn på skam, og et uklokt valg." sa hun og reiste seg.
Broren gikk mot henne tok tak i brystkassen og presset henne mot et tre.
"Du vet hva vi er etter Silwer, og jeg annbefaler at du gir det fredfult tilbake.
TYV!" knurret han truende.
Hun spente han og han slapp henne.
"Aldri!" freste hun.

Broren lo.
"Det er et tegn på skam, og et uklokt valg." sa hun og reiste seg.
Broren gikk mot henne tok tak i brystkassen og presset henne mot et tre.
"Du vet hva vi er etter Silwer, og jeg annbefaler at du gir det fredfult tilbake.
TYV!" knurret han truende.
Hun spente han og han slapp henne.
"Aldri!" freste hun.

"Hey, skader du en jente?
Hæh?" Spurte han tøff.