The Wolfpack

"Dro du hit?"
Viktor så på Silwer og smilte.
"Du husker mye fra når du var liten!"

"Ja, selv om det er mye jeg vil glemme"

"Hvorfor vil du glemme bort det meste av barndommen din?"

Hun ignorerte spörsmålet hans helt.
"Er det noe du husker"

"Ja, jeg husker en del, og noe husker jeg ikke.
Det jeg husker best, var da jeg, moren min og faren min dro på fiksetur."

"Fikk dere fisk?"

"Ja, nok til at vi ble mett."

Hun så på han igjen.

"Men jeg vet ikke hvor de er nå." Sukket han.

hun så på stjernene.

Viktor så på Silwer og så på stjernene.

Hun smilte litt og gikk inn igjen.

Viktor la seg ned.

hun sovnet mot veggen igjen.

Neste dag.

Viktor våknet.
Han så seg rundt og da va det sol.

Silwer var borte igjen

Viktor snudde seg.
"Silwer? ..
Ikke igjen .."
Han riste seg og lette etter henne.

Hun trente med sverdet.
Hun hadde kuttet ned mange trär.

Viktor så seg rundt.
Han ble tørst og gikk ned til en elv.

Hun tenket på hva hun hadde gjordt da menneskene fölgte etter henne.
Menst hun tok en pause så hun bortover skogen.
"Jeg kan bare gjöre det en gang til.." sa hun og så på en vanndam atmed seg.

Han drakk og så seg rundt.
"..."
Han sukket og la seg ned.

"Jeg kan ikke gjøre det uten en god grunn.." sa hun og plukket opp sverdet.

Viktor rettet på ørene.
Han gikk til Silwer.

Hun svingte sverdet i et tre så det falt.

Treet falt rett ved siden av Viktor, det snertet han.
"Så, du øver?"