The Wolfpack

"Hallo...?"

"Så hyggelig du er blitt da?"

"Ja, ja det synes jeg"

Tooji knurret.
"Det finnes jo INGEN hyggelige folk her!"

"Velkommen til verden" smilte han og satte seg ned for å klødde seg bak øret.

Tooji ble stille.
"Åh ... "

Han så bak seg og gikk.

"Velkommen til verden" smilte han og satte seg ned for å klødde seg bak øret.

"Jeg skal drepe han som gjennoplivde meg!" freste han og reiste seg og så på fjellet.

Tooji snudde seg.
"Hvorfor det?"

"Han missbruker Tenseiga, og lattelig-gjør mitt navn" freste han

"Du trenger ikke drepe han for det!"

Sesshomaru sluttet og knurre og så på Tooji.

"Det blir ikke bedre av det!
Vold løser ingenting!"

"Det løser hvertfall mitt problem for øyeblikket" snøftet han
Han hadde aldri blitt rettet på slik siden moren hans levde.

"Vet du,
hvis du dreper han,
så kommer en annen og skal drepe deg,
så dreper du han også, og sånn vil det fortsette!
Du blir ikke likt av noen, alle overseer deg,
de blir redde for deg!
Så si meg,
hvilken retning fører dette?!"

Sesshomaru snudde seg og begynte å gå.

"Jeg kan si deg noe,
du blir i allefall ikke mitt forbilde lengre!"

Han snudde seg
"Har JEG vært ditt forbilde?
Vet du hva jeg har oppnådd i livet?
Ingenting!
Jeg har sett på at moren min har blitt drept, og har drept faren min.
Drept søsteren min.
Holdt på å drept broren min.
Jeg vet ikke hvor den minste søsteren min er.
Jeg har mistet min kjære.
Dødd.
Blitt gjennoplivd.
Min livshistorie på 3 sekunder.
Så skift forbilde til noen som faktisk har gjordt noe, eller er snill" sa han og fortsatte.

Tooji så på Sess.
"Du kunne ha oppnåd mye i livet ditt,
men du valgte feil vei!
Værsegod, drep han!"

Yujo våknet og så seg i speilbildet sitt i hulen

"Så hvorfor velger ikke du bare riktig vei?
Start med Høyre, det er nok best!"

Den Dumme hunden hvorfår bet den meg?" han blødde fortsatt

Tooji giddet ikke se på Sess mere.

Sesshomaru snöftet og reiste seg.

"Trodde du kunne ha vært en helt jeg ... "
Snufset Tooji.