The Wolfpack

"Hva mere vet du om meg?"

"At du har et utroliiiiiiig sint tempramang.
At du er kjempe morsom.
Overbevisende.
Snill, for det meste.
og...
og...."

"Og?"

"Du drepte broren min..
Har had en djevel som het Silwer.
At du har dødd.
At du beskytter meg så mye du kan.
At du aldri klarer å slutte av en krangel uten en slosskamp.
At du har et stort hjerte.
At du er glad i meg."

Abazz smilte.
"Du er tilbake!"

"Nå snakker du tull igjen"

"Hva?"

"Jeg har jo altid vært megselv"

"Nei?"

"Javell da!"

"Hvorfor aksepterte du betingelsen egentlig?

"Fordi jeg vil ikke diskutere"

"Men nå som du er tilbake, hva med sverdet jeg lovte han?"

"Sess sitt?
Han sa du skulle gi han den i morra"

"Jeg vet det, men hvis jeg ga han sverdet, skulle han gjøre sånn at du husker minnene våre, og nå er du jo tilbake igjen."

"Emh han sa akkurat til meg:
At han skulle bevise for deg at han mener det"

"Mener hva?"

"At han vil ha sverdet og at han lar meg være etter det.."

"Så jeg må fortsatt gi han sverdet."
Abazz tenkte seg om.
"Det blir enkelt, pappa hjalp meg med noe.
Sess vi overgi det"

"Overgi?"

"Ja, hvis Sess overgir det, forsvinner smertene, hvis ikke, så vil han ha smertene, og sverdet kan ikke hjelpe han."

Hewie så på Mørkpels
"Hallooo Søtpels!"
--
"Smertene?"