The Wolfpack

"Åhåhå, hvorfor ble hun med meg da?"

"Vi viste ikke om Arrex enda var i livet.
Hun husket sikkert ikke ham en gang."

"Og de var forlovet ...?"

"De ER"

"Tror jeg ikke noe på!"

"Neivell, det gjør meg ingenting"

"Kan du ikke bare gi meg henne tilbake?!"

"Ikke før du viser deg verdig"

"Herregud, hva vil du jeg skal gjøre?"

Han smilte.
"Vist du vinner en kamp mot Sesshomaru skal jeg gi henne minnet tilbake.
Vist ikke, er du nok død"

Abazz knurret.
"Greit."

"Når du er ferdig kom hit med sverdet hans.
Det er bevis nok"
Faren snudde seg og gikk.

"Da får DU hente han da"

"Greit nok" ropte han tilbake.
--
Sesshomaru hadde sovnet atmed Asolittes grav.

Abazz ulte på Sess høyt.

Sesshomaru var så dyp i søvn at han hørte ikke Abazz

Abazz sluttet å ule.
Han warpet til Sess.

Sess lå sammen krøpet atmed en stor homp i bakken (grava)

Abazz fant en spiss pinne.
Han gjorde klar med å stikke den i halsen på Sess.
Abazz hoppet høyt opp i luften og ned.
Han traff midt i hodet hans. (Sess)

Sess hadde rullet til venstre
"Hva behager?"

Abazz fortsatte å stikke etter Sess.
"Ikke noe spiessielt!"

Sess dukket unna alle.
Han knødde annsiktet til Abazz ned i gjørma
"Ikke det nei?"
Han satte seg ned.
"Hvorfor prøver du å drepe meg da?"

Abazz knurret.
"Det er den eneste måten å redde Alice på, faren vil ha sverdet ditt!"

"Aha."
Han tok vekk labben.

"Så?"