Inu School

Sesshomaru åpnet øynene sakte etter 5 timer.

Breeze så på ham mens han åpnet øynene. "Er du der?" spurte han igjen. Tåren hadde ikke glidd vekk fra kinnet, men rant ned når han snudde seg brått.

Sesshomaru sattte seg opp og røkket oksygenmasken av.
Han myste på Breeze, det var klart at han IKKE var en morgenfugl.

Breeze tok han på skulderen. "Flott, du er her" sa han og smilte til Sessho.

Sesshomaru så seg rundt før han åpnet øynene helt.
"Bwa..." mumlet han.

Breeze pustet lettet ut. Han slapp hånda hans som han hadde holdt en stund nå.

"...." han så på handa si og gikk ut av senga.
Han sjanglet litt før han sto stødt og pekte på Breeze.
"Bwa! Hva er det du ... bwa... gjør her?!" sa han og surmulte.
Han hadde fått en sterk dose smertestillende.

"Jeg.. er her fordi jeg var bekymret" svarte han. Han så på Sessho. "er du okay?"

Sesshomaru mumlet noe før han trakk ut ledninga fra armen hans og lente seg mot veggen med hånden mot hodet.
Han bannet til seg selv menst han gled sakte ned.
"Hvorfor er jeg her.." sa han og så på maskinen som pep siden den trodde Sesshomaru ikke hadde puls lengre.

"Du ble skutt" fortalte han, og gikk til Sess og satte seg på huk.

Sesshomaru lente hodet sitt bak.
"Ah.. Jeg husker ikke en drit." sa han og så på Breeze.
Han så på klærne sine, og reiste seg brått.
"Hva er dette for no!?" sa han og så ned på den korte skjorta, han så på armen sin med arrene og la den bak ryggen menst han satte seg på senga.
"Jeg skal hjem.." knurret han og så på Breeze.

"Det får du sikkert..." sa han "Det er klær. Sånn som folk bruker når de kommer inn på sykehuset?" svarte han litt surt.
"Du burde heller være glad for att du lever" sa han og begynte og gå ut mot døra.

Sesshomaru så på Breeze.
"Du..." sa han kjapt.
Han reiste seg og gikk til Breeze, han tok tak i handa hans og dro han mot seg, han klemte ham hardt.
Så hardt at Breeze kunne kjenne stingene på magen hans.
Han la haken hans på hodet til Breeze.
"Takk, for at du ledet meg ut av mørket."

".... Versegod" sa han, og smilte. Han klemte hardt tilbake.

Sesshomaru slapp ham.
Han smilte et varmt smil, før han la merke til at såret hadde åpnet seg.

Breeze gispet. "Skal jeg hente hjelp?" spurte han kjapt.

Sesshomaru tok tak i en ledning og røkket den ut av maskinen og knøt den rundt livet.
Maskinen begynte å pipe som en stokken gris.
"Kommer ikke til å tale om" sa han og tok tak i Breeze å løp ut korridoren, han gikk forsiktig helt til han kom til et vindu.
Han så på Breeze, og tok han overskulderen, menst han gikk ned brannstigen.

"Hva er det med deg?" spurte han mens han lo. "Du liker og løfte folk, huh?" sa han og lo litt.

Sesshomaru hoppet ned på den kalde bakken, de nakne føtterne hans fikk et lite kuldeskjokk.
Han slapp ned Breeze, "og du liker å blande deg i trøbbel." sa han og så på ham.

"Jeg har da ikke blandet meg i noe?" sa han surt. Han så på Sesshomaru og myste.

Sesshomaru så på vinduet.
"Uansett vi kan ikke stå her hele dagen." sa han og tok tak i armen til Breeze.
Come on!" sa han og løp over veien.

Breeze fulgte med uten og si noe. Han fulgte med hvor dem dro.

Etter litt løping i skogen befant de seg atmed kiosken nedenfor skolen.
Sesshomaru peste.
Det hadde dryppet blod etter han hele veien.
Og det hadde enda ikke stoppet.

Breeze hoppet ned. "Er du sikker på att du ikke trenger hjelp? Du blør.. mye.." sa han og så på ham. Han hadde ett bekymret utrykk.

Sesshomaru reiste seg opp.
"Nei, jeg klarer meg alene." sa han og så på den store skyskraperen litt lengre unna skolen.
"Uansett er jeg ikke langt unna hjemmet mitt."