The Wolves -RS-

Tårene rente over fra øynene hennes.
"Unnskyld meg.." sa hun og løp bort.

Igor så på Newè og løp etter henne.

Hun fortsatte å løpe.
Mira ble igjen og så etter dem.
"Kjære Igor.. du er ikke særlig smart.." sukket hun

Igor løp fortere.
"Stopp!"

Hun forsto straks at hun ikke klarte å løpe i fra han.
Så hun hopet opp på en gren og klatret helt opp til toppen av et tre.
Hun satte seg på en tynn gren og skjulte fjeset sitt.

Igor så seg rundt.
"Newè ..." sukket han.
Fra et trist humør, ble han irritert og smalt hodet sitt i en stort og tykk trestubbe.

Hun tørket vekk tårene og snufset.

Igor ble svimmel og la seg ned.
"Hvem som helst, drep meg."

Hun snufet. Plutselig knakk greinen hun satt på og hun falt.
Heldigivis landet hun mellom to greiner rett over Igor.
Hun prøvde å vri seg løs men klarte det ikke.

Igor rørte seg ikke.
Han skammet seg.

Hun ville ikke se på noen og prøvde å gjemme seg bak håret sitt.

Igor lot frem poten gnage seg inn i ansiktet hans til han blødde.

Sesshomar hoppet ned fra et annet tre og dyttet Newe ned.
Hun datt akkurat på Igor.
Og sess var sur. "Herregud. Igor, du driiter deg ut, noe sikkelig. Så legger du deg ned på bakken som et foster?
Og du" sa han og så på Newè "Du er tydeligvis det eneste tingen Igor ikke har drette seg ut med.
Så vist han mister deg, blir han nok ganske lik meg." sa han uten pause.

Igor braste ansikt til ansikt med Sess.
"Stikk!"

"Skjer ikke" freste han.

"Kan du ikke si hva du vil?!
Du skulle finne en annen å snakke med!"

"Jeg kan ikke." knurret han.

"Hvorfor ikke det?
Du sa deg selv."

"Jeg kan ikke." knurret han.

"Si meg.
Hva vil du med meg?"

Sesshomaru så surt på ham.

"Du er mange plasser uten grunn!"

"Du tar feil Igor, jeg har en grunn."

"Og det sier du nå."
Igor snudde seg.

"Jeg, Sesshomaru er din bror" sa han og så ned på sin yngre bror.