Inu's Yokai

Stein hiet hans med valpene inni holdt på og rase. Han løp inn og dro med seg valpene ut, hoppet ned fra klippen og ned til ulvene.
Alle ulvene var redde.

Sesshomaru reiste seg. "hva i.." mumlet han

Valpene krøp inntil føttene til Breeze. En diger sten datt ned over dem. Han dyttet vekk alle valpene.. Desværre ikke en av valpene hans. Valpene gikk til steinen og begynte og gråte. Breeze var stum. Han hadde frysi fast på en måte.

Sessho hørte steinraset, han kjappet seg bort til Breeze og flokken, men hold seg litt uttenfor.
Men da han så at flere steiner dalte ned mot dem, tenkte han ikke før han handlet, i en lynrask bevegelse nasket han til seg Breeze og valpene.
Han holdt breeze i den venstre armen, og valpene i den høyre.
Han slapp dem litt lengre bort fra fjellet, men han var ikke akkurat veldig skånsom.

Breeze så på Sess. Og smilte.
Valpene var livredde men samtidig glad. Dem gråt fortsatt litt etter en av valpene hans døde.
Breeze kjente en tåre trille ned. Han så mot hjemmet sitt og se alle de andre ulvene løpe hver sin retning.
Alt var ødelagt. Han snudde seg mot Sess, med en tåre på kinnet. Han smilte og rakk fram hånden.
"Husker... du?" Sa han.

Sesshomaru snøftet, og nølte.
Men han tok tak i hånden.

Alle valpene så på hverandre. Og de tre mest rampete dultet bort i Breeze sånn att de gikk snute mot snute.
Breeze rødmet og rykket tilbake. Han så litt surt på ungene, men ga ett lite blunk til dem, menst Sess ikke så,
og valpene fniste.

Sesshomaru knurret litt.
"Hva er det du holder på med?"

(Prøver enda å være badass lol)

"Ingenting. Det var barna som gjorde det. Vi får dra før det skjer no mer" Sa Breeze og tokk med seg valpene. Han dro inn i skogen.

Sesshomaru mumlet surt.
Han ville ikke innrømme at han ble litt varm.
Han så ned på klørne sine.
Det var ikke sant, Sesshomaru var IKKE god hjertet. Kald fra innsiden og ut.
Var han begynt å bli myk?

Breeze satte seg ned med valpene. Dem var trøtte og sliten. Breeze la seg ned og lot valpene sove mellom beina hans og halen.

Han slo i et tre, det gikk rett gjennom.
Han sukket, nå satt han fast.

Breeze var våken hele natta for og passe på valpene sine. Siden dem var midt i skogen.
Han måtte tenke en plass og bo.

Nå ble han rettere sur.
Han rev ut armen og løftet opp treet før han dengte den i bakken.

Breeze smyget seg løs siden valpene lå på han. Han løp litt vekk for og finne en plass og bo inntil videre. Han fant ett stort tre med ett hull inni seg. Han løp tilbake valpene.

Han satte seg ned og sukket tungt.

Breeze sovnet.

Sesshomaru snudde seg og gikk til stedet Breeze sov.
han var utrolig stille, da han så på ham.

Breeze vridde litt på seg. Han stod opp og så på valpene. Han så ikke Sess som stod der, også sovnet han igjen.

"For en idiot..." sukket han til seg selv.
"Alt det trengs er ett lite sving fra meg, og jeg hadde drept alle valpene hans, for å olle snakke om han selv."tenkte han, sessho knurret litt..

Breeze våknet. Han reiste seg og så på valpene som lå der. Han så mot hiet dem skulle bo for resten av tiden til han finner flokken.

Sess gryntet og gikk.
Alt Breeze kunne se nå var det lange håret hans.

Breeze snudde seg ikke. Han var trøtt. Han la seg ned men skulle ikke sove mer for og passe på valpene.

Sesshomaru klatret opp i et tre, og la seg ned.
Han var aldelses ikke trøtt.

Breeze tolk valpene med seg. Noen på ryggen noen på halen og noen i munne. Og på hodet. Dem lå ganske godt der. Han gikk til jula og la fra seg valpene. Shamira våknet.