The Wolfpack

Alice rullet seg på ryggen.
Hun hadde halen sin mellom beina.

Abazz så på Alice.
"Er det noe?"

Hun gjespet og rullet seg sammen.
(Hun sov)

Abazz reiste seg.
Han pustet dypt.
"Sverdet ..."

Alice ristet på hodet og åpnet et øye.
"Hmm...?"

"Må hente sverdet i dag"

"Oh..." sa hun og reiste seg.
Hun vasket hodet i snøen
"AW!" ropte hun og kjente på en tann.
"De er tilbake..." mumlet hun.
Det dryppet blod fra tungen.

Abazz smilte.
"Trodde du var vant med det?"
Abazz så på himmelen og tenkte på Sess.
*** Har du mye smerter nå? ***

Alice satte seg ned.
--
Sesshomaru reiste seg.
"Over mitt lik Sauehode.."

Abazz kontakte faren sin om å måtte gi sterkere smerter.
"Er alt bra eller, Alice?"

"Jada."
--
Sesshomaru falt.
Men han reiste seg igjen.
Han gikk ut av gjemmestedet og så på elva.

"Sikker på det, har noen lagt i deg noe eller truer deg?"

"Neida.
Men jeg har bare så vondt i magen.
Jeg tror jeg må ha spist et dårlig kadaver..."

"Øhh, jeg vet ikke hvordan jeg sal fikse det .."

"Nei det går bra."

"Bra"
Abazz knurret.
"Må snakke med faren din!"

"Du vet hvor han er da."

Abazz så på hulen.
"Greit, jeg går."
Abazz gikk inn til faren.

"Har du sverdet?"

"Nei, må spørre om noe først!"

"Ja?"

"Hva sal du egentlig med sverdet?"

"Hah, jeg skal sette en i en stein.
Og le av Sesshomaru! HAHA"

"Du, jeg tuller ikke!"

"Men det gjør jeg.
Nei, jeg skal gjennoplive mine tapte soldater."