The Wolfpack

Abazz stilte seg foran han. "Snill bror du er da"

"AHAHA! Jeg vet sant, hvem er du da?"
Alice så opp på broren sin
"Slipp meg løs, Zitka!"

"Nei, hvem vet?"

Zitka knødde snuten til Alice i snøen.
"Er Alice tispa di?"

"Ikke enda, hva raker det deg?" Abazz knurret og dyttet han bort. Han løftet Alice opp.

( Må logge av, skal spise, kommer på snart! )

"Skal hu bli d?" smilte han
Alice rødmet

"Ja, hvorfor ikke?"

Alice så på Abazz
"Hva!" sa hun stressende menst hun rødmet enda mer.
"HAHA" lo han å så på Alice
"Godt valg a Alice!" lo han

"Hva er galt med det?" Abazz knurret.

Zitka lo
"Nei ingenting, Du Alice, du burde be til gudene, du kommer til å trænge d, pfft HAHAHA!!" lo han og snudde ryggen til Abazz.

Silwer stilte seg foran Abazz
"Hva vet vell du, Englekjærring!"

"Du burde ikke være tøff! Du vet vel ikke hvem jeg er?!" Abazz knurret og sendte smerte i han.

"Nei æ gjør ikke d, du må være kjent i kina eller nokka"
Zitka så på ham.
"Å du, du har en svær munn, tispe"

Abazz sirret Zitka i øynene. "Gjett hvem jeg er!"

Alice hoppet foran Zitka og Abazz.
"Fred på jord!" ropte hun
"Rompehull?" smilte Zitka

"Du burde ikke leve Zitka!"

"To baaad." Sa han og gikk.
Silwer løp mot Zitka.

Abazz sto foran Zitka og bet han i kjeven.

Hele flokken kastet seg over begge to og rev dem vekk fra hverandre.
Alice sto i midten
"FRED!!" ropte hun i tårer
Silwer så surt på Zitka.

"Du er tøff i trynet du!"

Flokken dro Abazz Silwer og Alice ut av kløften og stengte dem ute.
Hun reiste seg og begynte å gå.

"Stygge skapninger!" Knurret Abazz.

Alice stoppet.

Abazz så på Alice. "Ikke deg, du er snill i motsetning til de andre."

Hun skalv.